Operahuset i Sidney, Australia

Operahuset i Sidney ble ferdigstilt i 1973 og er et fantastisk arkitektonisk verk som er kjent verden over. Strukturen er unik, usymmetrisk og inspirerende. Bygget betraktes som en stor bragd både av arkitektene og ingeniørene bak. Dermed står bygget som et eksempel på god arkitektur den dag i dag, nesten førti år etter byggingen. Den ble i 2007 oppført på UNESCO's verdensarvliste. Takkonstruksjonen skal forstille seil, slik at bygget ser ut som et skip som segler på det omringende havet.

Inne i operahuset foregår det 1500 forestillinger i året, av rundt 1,2 millioner artister. Det er fire forskjellige hovedinstanser i bygget, symfoniorkester, ballett, opera og teater. Den største salen heter The Concert Hall, og kan ta opp til 2678 tilskuere.

Det er to dansker som gjorde denne byggingen mulig, arktiekten Jørn Utzon og ingeniøren Ove Arup. Ove Arup og Jørn Utzon hadde et til tider vanskelig samarbeid, og det tok 16 år fra starten av prosjektet i 1957 til bygget stod ferdig i 1973. Da prosjektet var ferdigstilt var Ove Arup hele 78 år gammel. Det var opprinnelig planlagt i 1957 at byggingen skulle ta 6 år og koste 7 millioner dollar, men endte opp med å koste 102 millioner og dermed overskride budsjettet 14 ganger.

Selve konstruksjonen er enorm. Bygget dekker hele 18000 kvadratmeter og står på 488 fundamenter som er plassert 25 meter under havoverflaten. Danmark og Sverige preger bygget på hver sin måte, Danmark med menneskene bak, og Sverige med de over en million flisene som dekker bygget.

Operahuset i Sidney står igjen som et av de største arkitektoriske byggverk i historien. Det tok alt for lang tid å lage, og konstruksjonen var fyllt med konflikter. Likevel ble resulatatet et bygg som er verdenskjent for sitt utseende, og kanskje et symbol på Australia på lik linje med kengeruen?

Gamle Stavanger

Onsdag 3. mars var klassen i Stavanger sammen med vikarlærer Grete. Der fikk vi en sightseeingtur i Stavanger og spesielt i Gamle Stavanger. Der fikk vi innsyn i forskjellige byggestiler og samfunnssituasjoner i sammenheng med de forskjellige tidsepokene.

Vi begynte ved domkirken og så på noen forskjellige hus i jugendstil. Det har aldri slått meg å se på bygningene i Stavanger på den måten. Etter at vi hadde sett på disse husene, begynte vi å bevege oss mot gamle Stavanger. På veien bemerker vi oss at gatenettet er veldig tilfeldig, og stammer dermed fra middelalderen. En trang trappeoppgang leder inn i et nytt miljø.

Vi står i Lendeparken, en park dedikert til Lars Lende som var en ildsjel. Han jobbet for at ungdom skulle få en fremtid. Det var en spesiell person som bidrog mye til miljøet i Stavanger.

Videre går vi fra Lendeparken og inn i gamle Stavanger. Her ligger det rekker med hvite hus som stammer fra 1700- og 1800-tallet. Det er viktig å preservere disse husene, og dermed er det forbudt å foreta eksterne modifikasjoner på disse. Husene har ikke alltid vært hvite, men de ble det til slutt for å skape et gammeldags og enkelt preg.

Til slutt besøkte vi hermetikkmuseet. Der fikk vi et innblikk i hermetikkindustrien, samt at vi fikk gå inn i et gammelt hus som lå like ved. Det var som et vanlig hus, bare at alle elementene var mindre. Jeg hadde problemer ved å bevege meg rundt i huset, men jeg antar at folk var mindre før.