onsdag 26. mai 2010

Ferdig

Etter et langt men lærerikt skoleår avsluttes herved bloggen i Visuell Kultur og Samfunn!

Det å skrive blogg i forbindelse med skolen har jeg oppfattet som en god ressurs for å ta til seg og videreformidle informasjon!

Mvh. Bård

onsdag 19. mai 2010

Ikke kunstneren Leonardo da Vinci

Italieneren Leonardo da Vinci er mannen bak flere av verdens flotteste og mest kjente kunstverk. Malerier som Mona Lisa og Den siste nattverden er sammen med Michelangelos Adams skapelse de mest kjente, reproduserte og parodierte maleriene i historien. Men det å male er var ikke da Vincis eneste talent. I tillegg til å være en utmerket maler, var han et fremragende multitalent. Han var skulptør, arkitekt, musiker, forsker, matematiker, ingeniør, oppfinner, anatomist, geolog, kartograf, botaniker, forfatter og kunstner.

Selv om hans malerier var, og fortsatt er, fremragende, kommer de i mine øyne i skyggen av hans oppfinnelser. Selv om han levde i en tid der teknologi ikke en gang var et ord, kom han frem til en rekke ideer, som med små justeringer kunne vært et halvt millenium forut for sin tid. Tiden han levde i bestod for det meste av kriger, og han ble ansatt av kongen i Italia som ingeniør for å utvikle krigsredsskaper. Han skisset opp enorme konstruksjoner som skulle gjøre byer ugjennomtrengelige, men de ble for dyre å sette i produksjon. Han oppfant også kanoner, en primitiv form for tanks og dykkedrakt. Det er verd å merke seg at da Vinci ikke var positivt innstilt til krig, så han gjorde en liten justering med tanksen, slik at den ville rotere i stedet for å kjøre fremover i bruk. Det forekommer flere ganger at han nekter å forklare noen av sine oppfinnelser ettersom han antar at onde mennesker kommer til å misbruke ideene hans.

Aller mest kjent er kanskje ønsket hans om å få mennesket til å fly. Han hadde studert fuglene, og mente at mennesket, hvis de fikk store nok vinger, ville ha muligheten til å beherske luftrommet. I tillegg til å designe og utvikle flere potente skisser til flyvemaskiner som minner om dagen paraglidere, utviklet han også et helikopter.(!) Dette helikopteret ville imidlertid, hvis produsert, også rotert i underdelen. Mange har rekonstruert da Vincis skisser, og med noe hell klart å fly en viss distanse. Til tross for at disse ideene ikke var helt fungerende, var det å tenke disse tankene, og visualisere ideene, utrolig imponerende. Hans skisser har vært til inspirasjon for kommende oppfinnere, og det er svært imponerede hvor langt foran for sin tid han var.

tirsdag 11. mai 2010

Modernistisk Arkitekt - Arne Korsmo

Arne Korsmo er en norsk arktitekt som ble født i 1900 og døde i 1968. Korsmo var gift med den kjente norske designeren Grete Prytz Kittelsen. Sammen har de formgitt noen erkenorske designpordukter. Samtidig som han var arkitekt, fungerte han som professor ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim.

Som arkitekt var han en førende funksjonalist og formgiver som har tegnet en rekke norske villaer.
Som ferdig uttdannet fra NTH reiste den unge og lovende arktitekten Korsmo ned til kontinentet for å hente impulser og inspirasjon fra funksjonalismen. Da han var i Europa i 1928 og 1929 fant han ut at han selv ville være eksponent for funksjonalsimen.

Da han kom hjem drev han, mellom 1929 og 1935, arkitektkontor sammen med Sverre Aasland. I løpet av 20 år tegnet Korsmo 50 villaer, hvorav flere regnes som hovedverk innenfor norsk funksjonalismen. Nedenfor er bilder av noen av disse. Øverst til venstre er Villa Dramman, til høyre er Villa Stenersen og nederst er Villa Riise.




Sammen med sin kone Grete Prytz Kittelsen designet de mange husholdningsprodukter og møbler som var forut for sin tid. Dette var det man kan kalle en fritidssyssel samtidig som han vanket med de store funksjonalistene i verden på den tiden.

Arne Korsmo hadde kontakter som Walter Gropius, Mies van der Rohe og Frank Lloyd Wright. I Norge var han betraktet som den fremste arkitekten, og ble valgt ut til å lede en gruppe med moderne arkitekter i internasjonal forbindelse.

I 1944 møtte Arne Korsmo den lovende, og 18 år yngre, danske arkitekten, Jørn Utzon i Stockholm. De startet opp et periodisk samarbeid som varte fra 1947 til 1954. Jørn Utzon blir i dag betraktet som en av historiens fremste arkitekter i nyere tid. Han tegnet blandt annet operahuset i Sidney.

I 1954 ble han den eneste norske arktiekt som ble tildelt Grand Prix ved Triennalen i Milano. Fra 1956 til sin død i 1968 var han professor ved arkitektavdelingen ved NTH. Alt i alt kan vi si at Arne Korsmo var en foregangsperson og inspirasjonskilde som brakte moderne arkitektur til landet. Han var toneangivende både innenfor design og arkitektur.

onsdag 5. mai 2010

Kolonihagen på Eiganes

Den 21. april dro vi på ekskursjon til Eiganes Kolonihage. Vi startet i Stavanger sentrum, der vår vikarlærer Grete tok oss med på en guidet tur gjennom Stavanger sentrum og Eiganes før vi endte opp i en vakker kolonihage. Vi fikk et innblikk i noen av skulpturene som står i ruten mellom mosvannet og Eiganes. Når sant skal sies, så kan jeg ikke huske navnet på kunstnerne, men det var heller ikke formålet med turen. Det er imponerede hvor mye kunnskap Grete sitter på.

I det vi kommer frem til kolonihagen, åpenbarer det seg en stor, liten verden. Ut i fra bildene vi hadde fått sett i forkant, så alle byggene mye større ut. I virkeligheten var de meget små og nette. Det var også et utvalg forskjellige byggeteknikker og forskjellige prioriteringer i forhold til plassutnytting.

søndag 2. mai 2010

Norwegian Wood


Norwegian Wood er et prosjekt som ble opprettet i forbindelse med at Stavanger var Europas kulturhovedstad i 2008. Målet med prosjektet er å videreutvikle norsk trearkitektur, med base i Stavanger, Europas største treby. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge, som er en instans som tilbyr støtte til nye prosjekter.

Ideen var å utvikle Stavangers gamle trearkitektur videre til en urban, moderne og slitesterk trearkitektur, som fremdeles samhandlet med byens historiske deler. Prosjektet har også som mål å sette Stavangerregionens moderne og miljøvennlige trearkitektur på kartet for hele Europa.

Kjerneaktiviteten i Norwegian Wood er en serie med byggeprosjekter, som hadde som mål å bli ferdigstilt innen August 2008. De inviterte noen av de mest prominente arkitektene og ingeniørene med tre som spesialfelt, til å kjempe om å få anledning til å konstruere Norwegian Wood. Byggverkene skal stå som en eksempel for hele byggeindustrien.

Byggene som oppføres i forbindelse med Norwegian Wood har disse kriteriene:
  • De skal være innovative i bruken av tre.
  • Inneha høy arkitektonisk kvalitet.
  • Følge god byggeskikk, med hensyn til universalt design.
  • Ha høye krav til bruk av energi og materialer i miljøhensyn.
I Sandnes finnes et eksempel på Norwegian Wood, kalt Lanternen. Det er en trekonstruksjon som er satt opp i luften. Selve formen minner om et tradisjonelt hus, som er satt opp i luften på en sterk konsturksjon av fire stolper av heltre eik. Det er ment som et flerbruksbygg, både til torghandel om dagen og underholdning om natten. Om kvelden skal den lyssettes om kvelden, slik at det minner om en lanterne.